Få dager etter mitt siste innlegg, gikk min kjære bestefar bort. I morgen ville han blitt 89 år og på det siste var han svært syk, så det var ikke uventet, men likevel skjedde det så fort. Tiden etterpå har jeg brukt sammen med familie fra alle kanter av landet, som kom for å ta farvel med bestefar.
Samme dag som de siste tilreisende dro, døde min søsters svigerfar, vår nesten-nabo. Også han over åtti år, men likevel var det så brått og uventet.
To fantastiske bestefedre er borte - så uvirkelig - og man lurer på hvordan livet kan gå videre. Men det gjør det, selv om det er tungt, og jeg har brukt litt tid på å lage dette veggbildet til min søster og hennes familie.
"Ingen er med oss for alltid, tiden forsvinner så fort,
men minnene får vi beholde, til lindring når savnet stort."
*A few days after my last post, my dearest grandfather passed away. He would have turned 89 tomorrow, and he was very ill, so it wasn't unexpected, but still it happened so fast. I've spent some time after that with family from all across the country who came to say goodbye to grandfather.
The same day as the last of the visitors left, my sister's father-in-law, our neighbour, died too. He was also more than eighty years old, but still it was sudden and unexpected.
Two fantastic grandfathers are gone - so unreal - and one wonders how life can go on. But it does, even though it's hard. And I've spent some time making this wall hanging for my sister and her family. *
nydelig :)
SvarSlettAllerførst vil jeg kondolere.
SvarSlettOg så.... omend det er med trist udgangspunkt så er dit vægbillede fantastisk smukt! Det må trods alt bringe lidt glæde og få de gode minder frem.
Knus herfra.